Difference between revisions of "Corpus:Anansi and Turtle in Norwegian"

Revision as of 14:45, 6 June 2013

Anansi og Skilpadden
Anansi and the Turtle

(En fortelling fra Nigeria
A story from Nigeria

Det var en gang edderkoppen Anansi hadde plukket noen skikkelig store og saftige søtpoteter fra hagen sin.
It was a time when the spider Anansi had plucked some really big and juicy yams from garden his.

Han bakte dem med stor omhu og de duftet deilig.
He baked them with great care and they smelled delicious.

Han kunne knapt vente med å sette seg ned for å spise dem
He could hardly wait with to sit himself down for to eat them.

Akkurat da banket det på døren.
Just then knocked it on the door.

Det var skilpadden, som hadde vært ute og reist hele dagen og var mektig sulten og trett.
It was the turtle, who had been out and travelled while day and was mightily hungry and tired.

"God dag, Anansi," sa skilpadden.
"Good day, Anansi," said the turtle

"Jeg har gått lengre enn langt, og jeg kjenner den nydeligste duften av søtpoteter jeg noen gang har kjent.
"I have walked longer than far, and I feel the most delicious smell of yams I any time have felt.

Kunne du være så god å dele måltidet ditt med meg?"
Could you be so good to share the meal yours with me?"

Anansi kunne ikke nekte, ettersom det var skikk i hans hjemland å dele maten sin med andre.
Anansi could not refuse, since it was custom in his homeland to share the food his with others.

Men han var ikke blid, for Anansi var gjerrig, og ville ha alle de deilige søtpotetene selv.
But he was not happy, for Anansi was miserly, and wanted to have all the deilicious yams himself.

Så Anansi tenkte seg om og klekket straks ut en plan.
So Anansi thought himself about and hatched immediately out a plan.

"Værsågod kom inn, kjære skilpadde.
"Please come in, dear turtle

Det vil være meg en ære å dele maten min med deg.
It would be me an honor to share the food mine with you.

Bare slå deg ned og forsyn deg,"
Just strike yourself down and help yourself."

Skilpadden kom inn og satte seg, men akkurat da han var ved å ta for seg utbrøt Anansi, "Men, skilpadde, skal du ikke vaske deg på hendene før du spiser?"
The Turle came in and sat himself, but just when he was about to take for himself exclaimed Anansi, "But, turtle, shall you not wash yourself on the hands before you eat?"

Skilpadden så ned på hendene sine og så at de var skitne.
The Turtle looked down on the hands his and saw that they were dirty.

Han hadde krabbet hele dagen og hadde ikke vasket seg.
He had crawled all day and had not washed himself.

Skilpadden gikk ned til elva og vasket seg.
The Turtle went down to the river and washed himself.

Etterpå gikk han hele veien opp til Anansis hus igjen og så at Anansi alt hadde begynt å spise.
Afterwards he went all the way up to Anansis house again and saw that Anansi already had started to eat.

"Jeg kunne ikke la disse utsøkte søtpotetene bli kalde, så jeg måtte sette i gang " sa han.
"I could not let these exquisite yams become cold, so I had to set in motion" said he.

"Men værsågod forsyn deg, kjære skilpadde."
But please help yourself, dear turtle."

Skilpadden satte seg ned igjen og strakte ut hånda etter en søtpotet, men på nytt kjeftet Anansi:
The turtle sat himself down again and reached out the hand after a yam, but on new yelled Anansi:

"Men hørte du ikke hva jeg sa, skilpadde? Det er ikke pent å gå til bords med skitne hender!"
"But heard you not what I said, turtle? It is not nice to go to table with dirty hands!"

Han så ned på hendene han hadde vasket men som var blitt skitne igjen på vei opp til huset.
He looked down on the hands he had washed but which were become dirty again on way up to the house.

Altså gikk han enda en gang ned til elva for å vaske seg.
Therefore went he more a time down to the river for to wash himself.

Denne gangen passet han på å gå på gresset så hendene ikke skulle bli skitne igjen på vei tilbake.
This time minded he on to walk on the grass so the hands not would become dirty again on way back.

Men da han var tilbake ved bordet, hadde Anansi spist opp alle søtpotetene.
But when he was back by the table, had Anansi eaten up all the yams.

Det var ikke en eneste smule igjen.
It was not one single crumb left.

Skilpadden så på Anansi en stund og sa så: «Takk for at du ville dele måltidet ditt med meg.
The turtle looked on Anansi a while and said then: "Thank for that you would share the meal yours with me.

Dersom du skulle komme på mine trakter, må du la meg gjengjelde tjenesten.»
If you should come on my areas, must you let me return the favor.

Så trasket han sakte ut døra og ga seg på vei.
Then lumered he slowly out the door and gave himself on way.

Dagene gikk og Anansi tenkte mer og mer på måltidet skilpadden hadde lovet.
The days went and Anansi thought more and more on the meal the turtle had promised.

Han ble mer og mer oppsatt på å sikre seg en gratis middag, og til slutt kunne han ikke dy seg.
He became more and more intended on to secure himself a free dinner, and to end could he not control himself.

Snart ga han seg på vei for å finne skilpaddens hus.
Soon gave he himself on way for to find the turtle's house.

Da han kom fram rundt middagstider satt skilpadden og solte seg ved elvebredden.
When he came forth around dinnertimes sat the turtle and sunned himself by the river bank.

Da skilpadden så ham, sa han «God dag, Anansi. Har du kommet for å spise aftensmat med meg?»
When the turtle saw him, said he "Good day, Anansi. Have you come for to eat supper with me?"

«Åh ja!» sa Anansi, som ble mer sulten for hvert sekund som gikk.
"Oh yes!" said Anansi, who became more hungry for every second that went.

Skilpadden dukket ned til hjemmet sitt på elvebunden og dekket på middagsbordet for to.
The turtle dove down to the home his on the river bottom and covered on the dinner table for two.

Snart var han tilbake ved elvebredden og sa: «Maten er klar og det er bare å sette seg, kjære Anansi»
Soon was he back by the river bank and said: "The food is ready and it is only to sit oneself, dear Anansi"

Så dykket skilpadden ned og begynte bedagelig å spise maten sin.
Then dove the turtle down and started leisurely to eat the food his.

Anansi hoppet ut i elva, men greide ikke å komme ned til bunnen.
Anansi jumped out in the river, but managed not to come down to the bottom.

Han prøvde å svømme, men han var så vever at han stadig steg opp igjen.
He tried to swim, but he was so flimsy that he constantly rose up again.

Han prøvde å stupe, han prøvde magaplask, han prøvde å ta løpefart – men det var ikke nok til å få ham ned til elvebunnen.
He tried to dive, he tried bellyflop, he tried to take running start - but it was not enough to get him down to the river bottom.

I mellomtiden tygde skilpadden sakte på maten sin.
In the meantime chewed the turtle slowly on the food his.

Anansi ville nødig gjøre vendereis på tom mage, og løp rundt i villrede om hva han skulle gjøre.
Anansi wanted not much make return journey on empty stomach, and ran around in confusion about what he would do.

Til slutt fikk han en idé – han samlet sammen mange steiner og stappet dem ned i jakkelommene sine.
To end got he an idea - he gathered together many rocks and stuffed them down in the jacket pocket his.

Så hoppet han i elva og sank rett til bunns og til bords.
Then jumped he in the river and sank straight to bottom and to table.

Bordet var akk så vakkert og fullt av de mest utsøkte delikatesser.
The table was oh so beautiful and full of the most exquisite delicacies.

Anansi kunne knapt tro sine egne øyne da han så hvor mye god mat som lå foran ham og var svært ivrig etter å sette den til livs.
Anansi could hardly believe his own eyes when he saw how much good food that lay before him and was very eager after to put it to stomach.

Men just som Anasi skulle til å ta sin første munnfull, sluttet skilpadden å spise og sa som så: «Der jeg kommer fra, er det skikk å ta av seg jakken før en spiser,»
But just that Anansi wanted to take his first mouthfull, stopped the turtle to eat and said like so: "Where I come from, is it custom to take off oneself the jacket before one eats."

Anansi så at skilpadden hadde lagt fra seg jakken før han satte seg.
Anansi saw that the turtle had put from himself the jacket before he sat himself.

Han begynte å ta av seg sin jakke, og opp steg han så snart den gled av skuldrene.
He started to take off himself his jacket, and up rose he as soon it slipped off the shoulders.

Da han dukket hodet under vann igjen, kunne han se skilpadden sakte spise seg gjennom det vidunderlige gildet.
When he put head under water again, could he see turtle slowly eat himself through the wonderful feast.

Den som lurer andre, kan selv bli lurt.
The one who tricks others, may himself be tricked